• Blomsten På Fortauet

    (Les av en kursdeltager på ANTA-kurser mars 2018)

     

    Det var en gang et blomsterfrø som blåste med vinden. Rett som det var landet frøet på et fortau. Vinden blåste mer, og det lille frøet datt mellom sprekkene i fortauet og ned i jorden.

     

    Så kom regnet, og det lille frøet begynte å spire.

     

    Frøet vokste veldig bra helt til tuppen nådde sprekken i fortauet. Da planten forsøkte å vokse seg større, tråkket noen den ned. Når det skjedde brakk en av stilkene, eller toppen av planten ble ødelagt. Den lille planten forsøkte om og om igjen å vokse og få blader og blomst. Men hver gang den fikk en god start ble det slik at noen tråkket på den, syklet over den – eller på en eller annen knuste den. Til slutt ga den lille planten opp å prøve å vokse seg stor. Den konsentrerte seg om å overleveog å bli værende der den var. Dette var vanskelig, fordi den fikk lite sollys og lite næring.

     

    En dag kom en en gartner gående og fikk øye på den lille planten. » Nei, men du er jo ikke på riktig sted» sa hun. » Du hører til et sted der du kan vokse og trives.» Gartneren dro hjem og hentet bøtte og spade. Hun gravde opp den lille planten og passet på å få med alle røttene. Gartneren tok planten med hjem til hagen sin og plantet den ute i god jord. Så vannet og gjødslet hun den forsiktig rundt hele roten.

     

    » Her kan du få det godt, lille plante» sa hun. » Nå kan du vokse og utvikle deg slik naturen har ment du skal gjøre. Siden du har slitt så mye med klare å holde deg i live – skal du nå få vokse og bli den vakreste blomsten i hele hagen.» Den lille planten var veldig redd. Den hadde vært på samme sted så lenge at den var redd for alt som var annerledes. Gartneren merket at den lille planten var engstelig, og snakket mer til den. «Du kan kjenne og legge merke til at du er redd. Men du trenger ikke gjøre som redselen sier. Den hindrer deg i å vokse og utvikle deg,» sa hun til blomsten. » For å kunne bruke alle de mulighetene du har inni deg, må du tørre å åpne deg for solen. Bare da vil du kunne se deg selv i et riktig lys».

     

    Den lille blomsten var fremdeles redd.

     

    Likevel bestemte den seg for å ta en sjanse. Langt inne i seg selv fant den krefter til å åpne seg seg for lyset.

     

    Snart spratt det blader ut. Så en knopp, og så enda en – og enda en. Mens dette skjedde kunne blomsten kjenne at den ble sterkere og modigere. Snart var hele hele planten dekket av store, vakre blomster. Kort tid etter kom det mange mennesker på besøk for å beundre blomstene på denne spesielle planten.

     

    Planten hørte alle de besøkende som snakket om hvor vakker den var, og den ble selv klar over hvor mye den selv hadde vokst. Planten var blitt frisk. Nå forstod den at når man stoler på seg selv og åpner seg for solen, kan man vokse og bruke alle sine muligheter.

     

     

     

    2 tanker om “Blomsten På Fortauet

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *