• De kalte meg syk i sinnet

     

    De kalte meg syk i sinnet

    Sa jeg skjulte meg bak masker

    Meg lot jeg ingen bli kjent med

    -jeg flyktet til fulle flasker

     

    Men alko ga ikke nok spenning

    de ga meg ikke skikkelig kick

    jeg skulle tøye alle grenser

    jeg likte de skjeve sideblikk

     

    Jeg elsker å gjøre opprør

    finne ut hvor min grense lå

    balansere helt på kanten

    finne ut hvor langt jeg kunne gå

     

    Narko, det er et sjansespill

    jeg var fullstendig klar over det

    ingen kan si de hadde full kontroll

    grensen for tap e’kke lett å se

     

    Hvorfor jeg tok det første steg

    – prøvde en tjall den første gangen

    kan kanskje begrunnes med

    den svært så opprørske trangen

     

    Jeg likte den rolige rusen

    gammelt stress fantes ikke lenger

    jeg lot de vonde tankene vandre

    noe alle av og til trenger

     

    Hasjen ga meg mye glede

    jeg fikk glemme det som var

    og for første gang i livet

    jaktet jeg ikke på et svar

     

    For meg ble tjallen kjedelig

    jeg ville bli skikkelig høy

    evig hasjrus irriterte

    pot derimot, det var litt gøy

     

    Hvitt pulver ble neste redning

    jeg rocka vilt, jeg var så gla’

    dansa gjorde jeg natta lang

    ble kverrulerende sta

     

    For første gang hørtes stemmen min

    jeg uttrykte min mening meg ord

    Pepper’n ble gjort til en beste venn

    erstatningen for en sårt savnet bror

     

    Psyken min var ytters dårlig

    og følelser, pepper’n forsterker

    jeg brukte den som et gjemmested

    og det satte varige merker

     

    Spøkelsesøynene smilte så trist

    de tilhørte en tynn, utslitt kropp

    maten og søvnen, den uteble

    huet ble fullstendig fucka opp

     

    Jeg bekymret de som var der

    og deltok i de taptes spill

    De advarte mot djevelen

    som snart hadde mistet en til

     

    Jeg hørte deres advarsler

    men jeg feide dem bare bort

    jeg var ikke det miste redd

    dette livet var ikke stort!!!

     

    Men hjernen reflekterte nå

    jeg tenkte over det de sa

    hvorfor måtte jeg dope meg

    for å ha det bra?

     

    Jeg har fått svar på spørsmål

    de kom frem i nøye granskning

    mareritt og fortrengt barndom

    skjulte mange grusomme ting

     

    Klinkekuler forble store

    men de mistet sin varme glans

    Vissheten gjorde meg utbrent

    nå ventet jeg på den siste dans

     

    Markerte trekk og gammel sjel

    et ungt liv, uten no’ igjen

    Tjue kilo er borte vekk

    takket være min pulvervenn

     

    Avmagret og sliten knakk jeg

    av sannhet som nå var vist frem

    Det var vondt å få visshet

    men det ga angsten min et hjem

     

    Detaljene var ærlige

    brutale, vonde og rå

    Grunnen til at misbruket skjedde

    vil jeg aldri forstå

     

    Sannheten skremte dem alle

    og grunnen til mitt ”syke” sinn

    lot nå skyldbevisste tårer

    trille nedover mange kinn

     

    Som sagt i et gammelt ordtak

    fjerner sannheten i hvert fall all tvil

    Psyken min ble nå bedre forstått

    de snakket om styrke og stil

     

    Men problemene jeg hadde

    var større enn alle trodde

    Og redselen for nederlag

    tok over der gleden grodde

     

    Bare et trist sinn igjen

    da noen endelig forsto

    De så hvordan jeg lot tapet

    inn i ødelagt sjel få gro

     

    De prøvde å finnet håpet

    få tro på liv til å bestå

    Jeg orker ikke kjempe mer

    ingenting fantes lenger nå

     

    Jeg ber dere kjære venner

    ikke gråt for meg vær så snill

    Jeg er utrolig glad i dere

    men jeg orker ikke en dag til

     

    Du må la meg tape alene

    ikke la triste tårer renne

    Du kunne ikke gjort mer

    lyset får ingen mer tenne

     

    Ingen av deres kan klandres

    For tårene på ble kinn

    men dere hadde rett – enda en gang

    jeg har nok et svært så sykt sinn

    Av Rikke Eriksen