• «HELGinnleggelsen» – tigging og andre tanker for deling

     

    Den siste tiden har både NRK og tiggerne selv preget bybildet mer enn vi skulle like. Det hadde vært bedre om alle var i sin selvstendige nød, enn ett kollektivt, organisert kriminelt nettverk. Men alle er ikke en del av det, og det må vi huske når vi lar kammen ligge og drar frem hårbørsten. Slik media og Politiet har presentert rumenske tiggere i Bergen og Oslo, så står hele givergleden til folk flest med busta i været. Vi vil jo ha det sånn, at når vi drar opp `boka og gir noen mynter eller sedler, så ønsker vi at det går dit det er tenkt. Når det ikke gjør det, så ryker flagget med det gode i.

     

    Jeg husker rumenerne og romfolkets entrè i norske fengsler for, sin den gang da, småkriminalitet. Vi ble kjent med dem og fikk historiene. Både fra bakmenn og den vanlige, alminnelige tigger som bare forsørget egen familie, som faktisk kunne være ganske så stor – også i vestlig målestokk.

     

    Justisminister Storberget  i debatt med dem som har sko’a på på deres hjemmebane
    (foto fra Google)

    Dette er mange år tilbake, men de var allerede en folkegruppe det ble hetset med. Jeg husker vi hadde den gang da, Justisministeren med politisk følge, og NRK`s Atle Bjurstrøm til debatt inne i Botsfengselet. En god venn av meg, Bjørnar, førte ordet og veiledet godt på menneskesyn og nestekjærlighet. Noe av hetset på romfolk og rumenere den gang, kunne minne om en annen utsatt folkegruppe fra en annen tid, som er vel aktuell i dag.

     

    Tiggerne er forskjellige, men det er også styrt av noen, og ikke alle er like snille eller barmhjertige mot hverandre. De er delt opp i grupper, som igjen er delt opp i egne, små sammensettinger. Vi snakker hierarki. På godt og vondt. For å forstå dette bedre, må vi ha innsikt til folkegruppens levemåter, samhold og kultur. Et omreisende folk, har gjerne en logistikk utarbeidet de også. Alt fra Rivotril til falske tepper og gullringer. Det er deres måte å «or`ne seg på». Lite skolegang og kummerlige forhold, får selv en ryddig kar til å spinne en god historie som gir mat på bordet.

     

    Som en profilert «tigger» sa engang til meg; «Michel, jeg gjør det jeg må gjøre for å gi unga mine mat». Han hadde flere folk i sving. Vi kicka den gang på at de kjørte rundt i den feite merca og spredte seg rundt i by`n og tagg det dem kunne få inn av cash, som igjen gikk til sjefens pott, og så ble mat og annet kronologisk delt ut. Men det er kjennbare ting jeg kan se enten du er en tigger fra Romania eller omreisende romfolk; Mat må du ha, og sitte sulten og tigge inn en næring, enten det er til ett nettverk eller til din nærmeste familie – er under enhver verdighet og er ett sabla slit uten hensyn til vær og vind.

    fra Google

    De feite bilene er bytta bort med telt og ryggsekker og noen soveposer, men mest tepper. Oppe i alle denne nøden, er det viktig å minnes folkets gode historier om tiggere. Ta for eksempel alle de hjem som åpnet seg for trengende tiggere- og flyktinger når de kom til Norge i stort antall. Folk lot de bo hjemme hos seg, uten hendelser av tyveri eller noe annet krimskrams. Jeg så det på Dagsrevyen, i beste sendetid. Forskjellige historier, alle om det samme; Hjelpe folk i nød, ta sjansen og la folk være folk.

    Men ved stor raushet kommer også gribbene. De som har en annen agenda enn bare å få mat på bordet, men tjener en større kriminell helhet. De vet å utnytte en allerede svak gruppe mennesker. Og i ett hierarkisk system, blir du fort underdog hvis du og dine ikke er høyt nok på strå.

     

    Vi husker dem fra forskjellige storfamilier, dundre sammen i ulike sammenstøt med ulik oppfatning av hvem som var rettmessig overhode for en lang rekke generasjoner. Mange ble jeg godt kjent med, selv i dag noen og tjue år senere, har jeg god kontakt med enkelte. Ikke alle ble Konger som ønsket, noen Prinser datt til og med helt ut. De er blitt eldre, men arverekkefølgen er den samme; Du gjør det du blir bedt om, og du ivaretas der etter.

     

    Så er det opp til hver enkelt å støtte de vi mener kan få noe utbytte til seg selv og sine, uten at bakmennene tar alt. Og det er poenget mitt med ukens tekst; Vi får ikke reddet alle, men vi kan lempe noe på en tiggers nød. Jeg gir ikke til alle, men jeg sier hei og hadèt når jeg kommer og går til de jeg møter på vei til og fra jobb. Alltid. Jeg vet at du ikke blir mett av ett smil, men det døyver i hvert fall på sulten med aldri å bli sett. Og har du lyst til å gi, gi mat. Det har vi nok av!

     

     

    HER ER UKENS ANDRE DELING;

     

    Rita’s hjørne

     

    Pilegrimsgjengen ble møtt av adm. leder for Diakonhjemmet , Idar Magne Holme.

    Påsketrafikken på telefonen ble heftige. Det var alt fra pårørende som ønsket å ta livet av seg til rusavhengige til hadde vært utsatt for seksuell trakassering i behandling og hvor de ikke var blitt trodd, og  til noen som fikk  varsel om utkastelse av hybel de trodde de var trygge i. Akutte helsefaglige lavterskeltilbud var stengt og de mest utslåtte visste ikke hvor de skulle gjøre av seg. Noen fant fram til oss og vår telefontjeneste ( jeg regner med at Oslo legevakt fikk litt mer enn hva de er vant med denne påsken 2017) . Det var en fryktelig sammenblanding av lidelser med ulike behov.

     

    I begynnelsen av uka var jeg i et møte med noen som ikke helt kjente til alt Retretten gjorde, bare at vi gjorde mye. (vi gjør ikke mye, men vi gjør noe for mange) De hadde sett  om oss på Tv2 i påsken så de var veldig nysgjerrige på at vi brukte lavterskelbegrepet når vi også fronta at vi var et rusfritt tilbud. Lavterskel er ikke det samme at du må være hinsides i rus, det betyr bare at det ikke er noen byråkratisk vei inn til oss. Man trenger ingen henvising for å få de tilbudene vi har. At man ikke kan ha en forstyrrelse atferd i våre lokaler er ikke det samme som at det er en streng vei inn til oss. Vårt tilbud er HJELP til VIDERE hjelp. Vi skal finne ut hvor den hjelpetrengende skal finne det som kan være nyttig for dem – forhold til hva de selv gir utrykk for at de trenger.

     

    Neste møte jeg måtte forberede var et møte med Diakonhjemmet, Omsorg og NAV. I den forbindelse fant jeg frem aktiviteten vi har hatt i Retretten i 2016. Det er svimlende tall – på antall kontakter. I 2016 registrerte vi 36.000 kontakter. Det er ikke 36.000 unike brukere, men det mange som har vært kontakt med oss, i og utenfor fengsel som utgjør disse tallene. Bak alle disse er det levende mennesker som lever sine liv 24 timer i døgnet. Akkurat som deg og meg. Noen kommer med en kaotisk hverdag, mens andre har ting på stell etter en stund rusfrihet og til sist så er de alle de vi har vært så heldig å følge og som i dag har en ryddighet som er mer ryddig enn mange ”nykterister” noen gang har vært.

     

    Det var mange tanker som kokte i hode mitt de første dagene av uka, derfor ble Pilegrimsturen og seminartimene på Diakonhjemmet med temaet ” Bærekraftige liv”, et godt hvileskjær i hverdagen. Turen bød på gode samtaler med medvandrerne og litt ”alenetid” for refleksjon.

     

     

    Konklusjonen for alle inntrykkene denne uka er: Så mye lidelse og så få spørsmål fra dem som kan bidra til å gjøre en stor forskjell, derfor er jeg enormt glad for våre gode samarbeidspartnere

     

    Ellers:

    Mona, Annelen, Anders, Nina, Lisbeth og hele gjengen på Årnes er i full gang etter påske og ønsker nye og gamle brukere hjertelig velkommen til gode samtaler, nåler og den hjelp du måtte trenge videre. Uka har vært supertravel.

     

    NA-MØTE «Sinnsro i sentrum», har sin suksess med de som tar tak i eget liv. Er du blitt lei av å hangle rundt? Kom til gruppa – de har møte her hos oss i Retrettens lokaler hver fredag kl 1200!

     

    REDAKSJONEN OPPSUMMERER;

    Vi har full oppkjøring til sommeren, planlegge kuule aktiviteter for brukere så vel ansatte og nye videoer til produksjon av kjente og ukjente kuule folk.

    Vel overstått påske, ta frem kikkerten og få fokuset der det skal være – god helg ønskes alle kjente og ukjente.

    Takk for oppmerksomheten, vi ses neste helg – STÅ PÅ.

     

    Red

     

    Michel

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *