• «HELGinnleggelsen» Utdrag av: Veien fram går først tilbake, for deling

    Kjære leser,

    Denne boka henvender seg først og fremst til deg som har et så stort misbruk av alkohol, narkotika og medikamenter med ruspotensial,
at du er blitt avhengig – eller lurer på om du er blitt det. Mennesker som er fanget i en form for misbruk, søker ofte til flukt i andre ting
som de får en tilstands- og stemningsforandring av, når de setter sitt foretrukne rusmiddel på hylla. Det kan være mat, gambling, selvskading, ekstremsport, jobb eller mennesker. Derfor kan du som ikke har et rusmiddelmisbruk, men som fortsatt lever et liv du egentlig ikke ønsker, også finne hjelp i denne boka.

     

    Avhengighetssyndromet er veldig sammensatt og har mange årsaker. De fleste trenger profesjonell hjelp for å komme ut av det. Denne boka er skrevet for at du skal få noen ledetråder til hvorfor du bruker rusmidler eller lever et liv du innerst inne misliker. Mitt ønske er at du vil forstå
deg selv bedre; ikke slå deg i hodet og fortelle deg selv hvor dum du er. Ethvert misbruk er et symptom. Derfor er det viktig å finne ut hvorfor og hvordan det virker ødeleggende både for deg og dine nærmeste.

     

    Boka går ikke i dybden på hvert tema. Dens viktigste oppgave er å vise hvordan ting henger sammen. Sannsynligvis kjenner du deg ikke igjen
i alt du leser. Det kan du selvfølgelig bruke som en unnskyldning:
«Dette gjelder ikke meg!» Eller du kan ta ansvar og begynne å jobbe
med det du kjenner tre er deg. Ta det med til din behandler. Sammen vil dere finne den veien du bør gå.

     

    Jeg ønsker deg lykke til – det å bli fri fra misbruk og avhengighet er en god investering. Det har jeg selv erfart.

     

    Det at du sitter med denne boka mellom hendene, er faktisk første steg på veien bort fra misbruk av rusmidler eller annet som dominerer hverdagen din negativt – enten det er du selv eller en av dine nærmeste som sliter med det.

     

    Samtidig har du tatt steget mot en tilværelse der du selv kan gjenvinne sjefsrollen i ditt eget liv. Du har begynt å innse at du må gjøre noe med det. Men i likhet med mange andre som blir gående å surre i en sirkel av sug og rus, vet du ikke helt hvor eller hvordan du skal begynne.

     

    ANTA-kurset og denne boka kan forhåpentlig hjelpe deg til å komme i gang. Boka er ment å fylle tre funksjoner:

    1. – Den skal bidra til å motivere deg til å delta på ANTA-kurset.
    2. – Den skal brukes som arbeidsbok under kurset og annen behandling.
    3. – Den skal være til hjelp for hukommelsen når du kjenner fare for tilbakefall.                                                                                                                                                                           Kanskje har du allerede vært i behandling en eller flere ganger. Der er du blitt enig både med deg selv og andre om at du ikke skal ruse deg mer, eller ikke gjøre andre ting du vet er skadelig for helsa og familien din. Det gikk bra en stund, og alle gledet seg. Så kom tilbakefallet – tilsynelatende helt uanmeldt. Eller du merket at noe var i ferd med å bygge seg opp, en stigende uro som også ble fanget opp av dine nærmeste, men ingen av dere skulle forhindre at du havnet utpå igjen.

     

    Reaksjonen og handlingen er mer normal enn du kanskje er klar over. Mennesket er ganske rasjonelt konstruert. Alt vi gjør har en årsak – og en konsekvens. Dessverre er vi også innrettet slik at jo mer vi tenker på hva vi ikke skal gjøre, desto større sannsynlighet er det for at vi gjør det. For vi tenker jo på det hele tiden, selv om vi setter dette lille «ikke» foran. Grunnen til dette tankekjøret er at vi ikke har fått bearbeidet selve årsaken til misbruket. «Vi begynner gjerne av en grunn, men fortsetter av en annen», sies det ofte om oss som har utviklet en avhengighet. Årsaken er i de fleste tilfeller at det var et behov for å fylkte fra en udefinert indre uro, at denne uroen er ubearbeidet og derfor har vært – og er der – hele tiden.
 Noen blir rusmisbrukere og avhengige uten noen påviselige svakheter i oppvekst eller andre forhold. Det er rett og slett bare rusen som tar dem fordi den gir en god opplevelse – i begynnelsen, slik det skjedde med idrettstalentet som du kan lese en egen liten historie om. Det samme skjer med enkelte som bare vil eksperimentere litt, skape seg en kortvarig fluktmulighet bort fra alminnelige eksistensielle grublerier eller er så sjenerte at de må «drikke seg mot» i sosiale sammenhenger. Ved stort og langvarig inntak av rusmidler, vil det også for disse kategorier oppstå mange av de samme psykiske problemene, som mennesker som har tyngre bagasje fra barndommen å drasse på.

     

    Mange metoder ble prøvd for å døyve uroen med andre ting de gangene vi satte rusmidlene til side. Men det var kun vårt foretrukne rusmiddel som kunne fjerne uroen helt – en stakket stund. En gang var det kanskje tenårsusikkerheten, konsekvenser av overgrep og omsorgssvikt eller et dårlig selvbilde av ulike årsaker, som ga uroen.
 Men vi vet også at abstinensreaksjonene av ethvert middel med ruspotensiale, gir både fysiske og psykiske plager i lang tid etter siste inntak. Dette er det både mulig og nødvendig å finne ut av, og det kan være en ganske spennende reise.

     

    På ANTA-kurset er mottoet:

    «Det handler ikke om å slutte å ruse seg, men om å finne en mulighet til å slippe».

     

    Det er viktig å skille mellom misbruk og avhengighet. Misbrukere kan bestemme hvor mye de skal innta, og når de skal stoppe. Vi som har utviklet en avhengighet, klarer ikke det. Årsaken er at rusmiddelinntaket utløser noe i hjernen, og da hjelper verken innsikt eller kunnskap
 om hvordan rusmidler hindrer oss i å leve og handle slik vi egentlig
vil. Derfor defineres avhengighet ofte som en sykdom. I Anonyme Narkomane (NA) sier de: «For en avhengig er det bare utenforliggende årsaker som fengsel, institusjon og død som kan stoppe inntaket.»

     

    Det er kun vi som er bærere av denne sykdommen som selv kan gi en presis vurdering av om vi er misbrukere eller avhengige. Har vi bevist for oss selv at vi gang på gang ikke klarer å stoppe inntaket og kontrollere mengden, slik vi hadde bestemt oss for da vi bare skulle ta en øl, et par trekk, en stripe eller en pille for hodepine, så trenger vi ikke å være i tvil.

     

    For de av oss hvor misbruket har utviklet seg til avhengighet, må vi erkjenne at vi har mistet kontrollen. Avhengigheten blir betegnet som en sykdom – en forstyrrelse – som bidrar til en tilstand hvor vi selv ikke kan kontrollere når og hvor mye vi inntar. Om vi ønsker endring av situasjonen, må vi likevel ta ansvar for å gjøre noe med den.

     

    Deretter må vi ta noen steg tilbake og forsøke å finne ut av hva
 som gjorde at vi begynte å ruse oss og ble avhengige. Det kan for
 noen være en smertefull ferd som krever profesjonell hjelp. Til gjengjeld behøver du sannsynligvis ikke å gå den like mange ganger som den ukontrollerte tilbakefallsveien.

     

    Deretter handler det om å bli bevisst hvilke tankemønstre og følelser som binder oss til misbruket, og hvordan vi kan erstatte dem med nye. 
I tillegg kan det være nødvendig å endre hverdagens rutiner så vi skaper færre situasjoner som inviterer misbruket inn igjen i stua.

     

    Endelig – når vi begynner å få ny fast grunn under føttene – må vi muligens ta noen oppgjør med «gamle synder». Det kan være savnet av den positive virkningen av rusen og de vennene vi ruset oss sammen med, en opplevelse på linje med dyp sorg. Mange av oss føler skam og dårlig samvittighet over alle dem vi har såret. Noen har svekket helsetilstand på grunn av dårlig kosthold og hygiene. Andre sliter med gjeld, bolig og andre praktiske problemer. Alt dette kan du gjøre noe med – om du bestemmer deg for det!

     

    Det er mange veier til Rom, og mange som leser denne boka har trolig enten selv prøvd eller kjenner til behandling mot avhengighet via 12-trinnsprogrammet (eller 12-trinnsmodellen som den også kalles).
Det ble skapt av Anonyme Alkoholikere (AA) på 1930-tallet, og brukes fremdeles av alkoholikere, narkomane, gamblere og andre avhengige samt i en rekke behandlingsinstitusjoner. Programmet har gjennom tidene hjulpet millioner av mennesker over hele verden, og er uten tvil det avvenningsprogrammet som har hatt størst effekt.

     

    Jeg har i denne boka valgt å ta med min egen opplevelse av 12-trinns programmet fordi det hjalp meg, og jeg vet at det fortsatt hjelper mange ut av rusmiddelmisbruk og annen avhengighet. Men jeg har også møtt mange, som i likhet med meg, sliter med å forstå flere av trinnene, og som derfor har problemer med å nyttiggjøre seg dem. En del tror at det er selvhjelpsgruppene og trinnarbeidet som skal gjøre dem rusfrie. Men den eneste som kan hjelpe oss med det, er oss selv. Alle andre kan kun støtte oss på veien, slik at vi kan nå de målene vi har satt oss.

     

    Uansett hvilke metoder eller behandlingsopplegg vi får, er det viktig at alle sider ved oss blir sett samtidig og at hjelpetiltakene ikke blir fragmentert. Mange av oss kan trenge hjelp fra ulike tiltak på samme tid.

     

    ANTA-kursets fem stadier, som er beskrevet i denne boka, er heller ingen «quick fix», men et stykke arbeid som du kanskje må supplere med medisinsk og/eller psykologisk behandling, med eller uten sosialfaglig oppfølging. Dine spesielle behov vil høyst sannsynlig bli avdekket underveis – om du ikke allerede har funnet dem.

     

    Etter alle mine mislykkete forsøk på å bli rusfri, var det noe felles for alle metodene: de hadde ingen definerte mål. Derfor krever ANTA-kurset at du setter deg tydelige mål. Ikke bare for ditt forhold til rus, men for hele din fysiske og psykiske helse og livssituasjon. For å komme noen vei, må du være deg bevisst hva du skal bruke ditt rusfrie liv til, og at det er du selv som må jobbe med det.

     

    Mange kommer til behandling for rusproblemer med et ønske om å kunne drikke alkohol eller bruke andre rusmidler «som folk flest». Har du først utviklet avhengighet, er det et håpløst utgangspunkt. All forskning viser at en som først er blitt avhengig, aldri helt trygt kan innta noen midler som gir ruse effekt – uten at det er fare for å havne i grøfta igjen. Hva er da det smarteste å satse på?

     

    Av kunnskapen og erfaringene som formidles i denne boka, vil du etter hvert se at totalavhold er den eneste trygge veien å gå om du vil være på den sikre siden. Med det som mål, vil det også være enklere å etablere det nye fundamentet i livet som gjør at du slipper å ruse deg.

    Tar du kurset steg for steg, og jobber grundig med hvert enkelt av de fem stadiene for gjenreising og tilfriskning som kurset er delt opp i, vil du forhåpentlig få så mye kunnskap og motivasjon at du etter hvert kan gå veien videre for egen maskin.

     

    Det du selv virkelig vil, får du alltid til! (Tenk på hvor mye vilje, oppfinnsomhet og energi som skulle til for å holde rusen ved like …)

     

    Oversikt over neste ANTAkurs: Trykk her

    Ta også kontakt med Dialog, Diakonhjemmet, Omsorg

    Boken: Veien fram går først tilbake,  kan kjøpes i bokhandel eller Prego Mobile