• Norsk kriminalpolitikk: Hvor står vi og hvor skal vi?

    " Det er viktig at vi setter oss godt inn i det vi uttaler oss om når det vi sier kan få en avgjørende betydning for noen som ikke selv har oversikten "

    I dag skulle jeg egentlig ha vært på Helsedirektoratet og lære mer om bruk av sosiale medie. Vi var 3 fra Retretten som var påmeldt, men så fikk jeg ved en tilfeldighet se et arrangementet om Norsk kriminalpolitikk på Litteraturhuset i Oslo og gikk dit i stedenfor.

     

    Klart mye av det som ble tatt opp der ligger langt over hode på meg, men uansett så lærte jeg noe som er svært viktig. Eller rettere sagt jeg fikk en bekreftelse på noe av det vi snakker om i Retretten. » Det er viktig at vi setter oss godt inn i det vi uttaler oss om når det vi sier kan få en avgjørende betydning for noen som ikke selv har oversikten »

     

    Riksadvokat Tor-Aksel Busch, åpent hele seminaret og sa noe om hvordan mange roper på høyere straffer uten at de var klar over at straffene har blitt strengere med årne.  I 2015 hadde vi 1,1 mill. fengselsdøgn med 15 % mindre domfelte. ( jeg fikk ikke med meg hvor mange færre fengselsdøgn det hadde vært på forrige måling og hvilket år det var, men det var betydelig færre med flere domfelte) Voldtekt, vold mot barn, drap,  umotivert vold og gjentatt vinningskriminalitet  var de områdene  hvor strafferammen hadde økt. Og Buch hadde vært pådriver for dette.  Dessverre så var det mangel på fakta ute i samfunnet, mente han og flere politikere var heller ikke oppdater og kunne lage en valgsaker ut av hylekoret om øking av straff. Merete Smith, Generalsekretær i Advokatforeningen, var veldig tydelig på at hverken økt eller redusert straff var veien å gå, det var andre sider i samfunnet vi må se på for å få redusert kriminalitet. Det både Buch og Smith var enige om var at etterforskning og saksbehandlingstiden måtte ned. Politiet måtte få bedre etterforskningsmuligheter og sakene som skulle opp i retten måtte komme raskere opp i domstolene.

     

    Sverre Flaatten, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og Jørn Jacobsen, forskergruppen for strafferett og straffeprosess, Universitet i Bergen dro oss igjennom strafferettshistorien. Det var 3 viktige årstall , starten, 1845, 1902 første endring og 2005 siste store forandringen med minstetid og max osv. osv. Jeg ble veldig fascinert over  over fremstillingen til Jacobsen og hva han advarte mot. Vi kunne i dag lett komme i en situasjon hvor vi glemte å se på hvordan grunnmuren til vårt straffesystem var bygget og om vi gjorde store endringer som ikke hang sammen med den grunnleggende hensikt  med hele rettspraksisen kunne alt falle sammen. Måten både han og Flatten la frem sitt syn og viste hvor viktig det er at vi må forstå helheten og sammenhengen, og hvor  raskt det faktisk kan gå galt om vi lar oss styre av synsing og antagelser. Det er umulig for meg å kunne gjengi det komplekse i kriminalpolitikken, men jeg forsto hvor vanskelig det kunne være og hvor mange dyktige mennesker og systemer som passer på at ting går som det skal. Bare det at høyesterett og Stortinget ikke alltid var helt i balanse og hvordan det kunne skape problemer for en god kriminalpolitikk, viste meg også hvor bra det er at det er kunnskapsrike folk fra mange sider i samfunnet vårt som sier i fra med sin myndighet. Juss er ekstra sårbart fordi det har ikke evidensbaserte studier  å støtte seg til som ulike diagnoser har. Helseproblemer hvilte tungt på en faglighet når avgjørelsene skal taes på hvordan ting skal behandles, men jussen har ikke den luksusen. Som Buch nevnte så måtte man ikke la  alvorlige avgjørelsens bli mediastyrt, men at det må bygge på god rettspraksis ( dette er litt fritt oversatt for jeg husker alle vinklingene dem brukte).

     

    Politikerne,  Knut Storberget (tidligere justisminister),Sveinung Rotevatn (statssekretær), Kari Henriksen (stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet), Peter Christian Frølich (justispolitisk talsperson, Høyre), var også innom dette med mediastyrte påvirkninger vedr. straffelengde.  De kunne fortelle hvordan hendelser i samfunnet skapte forslag om endringer som Stortinget måtte ta stilling til – Dok 8 forslag, var betegnelsen de brukte på dette.

     

    Ja, ja – uansett om jeg ikke har klart å gjengi alt som ble sagt, satt jeg igjen med en opplevelse av at jeg har lært mye i dag om et felt jeg er veldig opptatt av. Det jeg synes rev ned det gode inntrykket var at noen av dem som deltok i debatten til slutt prata ned innholdet i soningen i dag. Jeg nevner ikke navn, men jeg kan informere om at kvinnelige innsatte har litt flere tilbud enn å sy filtfigurer i dag og gutta har nok annet soningsinnhold enn hva de hadde i 1842. Vi er mange ideelle som bla. får penger for å gjøre soningsforholdene og innholdet bedre og mer meningsfulle for dem innsatte i fengsel. Etter min erfaring så er det nok helt andre steder enn selve fengslet man må festet blikket om man ønsker å få ned antall fengselsdøgn, så der støtter jeg Merete Smith 100%.