Årsrapporter

Stiftelsen Retretten

Grønlandsleiret 39

0190 Oslo

Tlf: 22176657 – 90690286

www.retretten.no

2008

Styrets årsberetning
Året 2008 var stiftelsen Retrettens sjette driftsår. Virksomheten har vært drevet i leide lokaler i
Grønlandsleiret 39, 0190 Oslo som også er stiftelsens forretningsadresse.
Styret kjenner ikke til noe forhold av viktighet for å bedømme stiftelsens stilling og resultat som ikke
fremgår av resultatregnskap og balanse med noter. Del er heller ikke etter regnskapsåret's avslutning inntrådt forhold som etter styrets syn har belydning ved bedømmelsen av regnskapet.
Fremtidsutsiktene vurderes å være tilfredstillende og forutsetningen til fortsatt drift likeså.
Regnskapel er derfor avsluttett på slike forutsetningcr. Styret mener al årsregnskapct for 2008 gir et
rettvisende bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, og finansielle stilling og resultat.

1. Styret.
Forste halvdel av 2008 besto styret av tre personer, en kvinne og to menn. Rita Nilsen var styrets leder og Hans Petter Lange og Asle Enger var styremedlemmer. Asle Enger gikk ut av styret. Fra august ble det 6 medlemmer, 3 kvinner og 3 menn. Jan Vaaland Johannessen som styreleder, Britt Mengkrogen, Inger Stavik. Rita Nilsen, Per Einar Monsen og Pettcr Lange som sryremedlemmer. Per Einar Monsen trakk seg fra styret eller kort tid fordi det ikke ble opprettet egen avdeling i Hamar. Ved utgangen av året hadde styret da fem medlemmer. Revisjonen utføres av Leo Revisjon DA, ved registren. revisor Trine Larsen. Regnskapct fores av Epsilon Konsult og Inkasso ved Lars H. Enger. Styret har som mål å arbeide aktivt for å frcmme likestilling i stiftelsen. Etter styrets oppfatning driver ikke stiftelsen virksomhet som forårsaker miljoforurensing og det er i så henseende ikke iverksatt spesieiie tiltak. Ved årets avslutning var det 5 ansatte i dehidsstillinger. Eli Viksmoen, Egil Hopaneng. Anne Lise Sæbø, Kristine Tollefsen og Rita Nilsen. Kistine Tollefsen som prosjekdeder i Hamar. Arbeidsmiljøet ansees som godt. Det har ikke inntruffet uhell eller skade på personer i lopet av året.

2. Rctrettens medarbcidere og metoder som brukcs.
Alle som arbcider i direkte møte med våre besøkende eller i fengslet er utdannet i NADA-protokollen.
Utdanningen inneb:erer al de får en kunnskap om: Adferds- og reaksjonsutvikling hosmennesker som
vokser opp i dysfunksjonelle miljocr, utvikling av destruktive taankemønstre (kriminelle rankemonstre),
de mest vanlige reaksjoner hos seksuelt misbrukte (prostituerte). I tillegg får de utdanning innenfor
WHO's ICD-1 Avhengighetssyndrom og vanlige abstinenssyndromer. Det gis opplæring om
virkninger av de ulike rusmidler og medisiner, både i akuttfasen og postakutte abstinenssyndrom
(PAA). PAA er den vanligste årsak til tilbakefall.
Våre medarbeidere lreres også opp til å mote mennesker i sorg og ubearbeidede traumer. Denne
kunnskapen gir bakgrunn for raskt å kunne henvise til rett hjelp og for å kunne forstå hvor en person
står i sin tilfriskningsprosess. Vi mennesker har også et grunnleggende behov for selv å forstå hva som
skjer med oss og hvorfor. Ved at Retrettens medarbeidere har fått oppirering i de nevnte tema, kan de
også forklare den besokende hva og hvorfor ting skjer. Sist, men ikke minst får de et kurs som gir dem
sertifikat i NADA- akupunkturen. NADA-akupunkturen, som Retrctten benytter, er utviklet for å
støtte grunnterapier som gis til rusmiddel-og medikamentavhengige mot rusrelaterte skader og
psykiske forstyrrelser. Akupunktur-programmetreduserer stresshhormoner og virker stabiliserende på
kroppens homoostase (temperatur, vreske og sahbalanse). for å nevne noe.
Vi har også utdannet nye frivillige i 2008 og holdt samlinger for alle, slik at vi kunne oppdatere de
gamle og trofaste. Retretlcn har i tillegg til 5 personer i deltidsstilling gjennom året hall 9 aktive og 5
vikarer som frivillige rnedllrbeidere. Disse har alle erfaringer fra rusmisbruk, dels som misbruker selv,
dels som barn av rusmisbruker eller n<erc pårorende av rusmisbruker. Vi har ogs<'l en tidligere
rusmisbruker Fra Iran som hjelper oss i inforlllasjonsarbcid ute i institusjoncr. I år som tidligere år, har
NAV bcnyttet oss for å gi langtidssykemeldte en start til å komme ut i arbeid i igjen.

3. Hva vi gjorde i 2008.
Åpningstiden er mandag - fredag fra kl.I 000 - 1530 og vi har fast telefotid hverdag. uansett dag. fra
kI.0800-2200. Noen netter holder vi linjen åpen for de som ber spesielt om det.
Vi har slort sen gjort som de andre foregående år. men i okt omfang. Vi har motatt mange besøk i
våre lokaler på Gronlandsleiret 39 og vært inne i Oslo fengsel 2 ganger i ukcn som vanlig. I år har det
vært 2500 registrerte besok på Grønland og 604 inne i Oslo fengsels bibliotek hvor vi er. Vi hadde
ogs! noen straffegjennomforinger for Kriminalomsorgen og mange institusjoner benytter oss i
utskrivingsfasen av deres pasienler. I 2008 opplevde vi også en økt interesse for oss fra DPS og
psykiatriske døgnavdeling. Vi har halt veldig mangc henvendelser fra hele landet.
Som lidligere så forsøker vi å rn med oss alle konferanser og seminarer som kan øke vår egen
kompetnse. Siden Retrcttens fagansvarlig sine r som ledcr av brukerforumet til Aker
Universilelssykehus, avd. Klinikk rus og avhengighel (KRA) har dette ogsä me dfart flere slike
arrangemenl. Hun blir ogsä benyttet en del som brukerrepresentant i statlige enheler. [tillegg er hun
oftc invitert til å holde foredrag landel rund!. I år var hun også inviten til Dallas, USA.

Informasjonsarbeid
Vi har drevel aktivt infonnasjonsarbcid ut mol politikere, leger, DPS, ruskonsulenter, sosialkontor,
NAV-cnheter og institusjoner i Oslo og omgn. I den forbindelse har vi også oppdatert vår
hjemmeside og trykket opp nye brosjyrer og visittkort. Polilikere og mange ansatte i rusfetlet har vært
på besøk hos oss og flere har begynt å bruke våre tjenester.

Lærrings- og mestrinskurs
I år har vi også gjennomført et kurs for 11 rusavhengige kvinner hvor 9 fulJførte første modul.
Fullstendig rapporten kan fäs ved å kontakte konloret.

Syv kvinner tok med seg hver sin pårørende/nnærstående til farniliehelgen under ANTA-kursets
hoveddel. Disse har også fulgl Supporten som er oppfølgingen til ANTA-kursel. Supporten har 2
grupper på onsdager, en for den rusavhengige og en for pårorendc og nrerstående. De sistnevnte er
bcgge 13 år og kommer til gruppe en gang hver 14. dag. 10 kvinner deltok i Relasjonsuken som ble
avholdt på Malungen gjestegård.
Pga. diverse problemer vedrørende midler fra Rusmiddeletatens kompetansesenter (RKS). ble siste del av AN TA-kursets fire moduler gjennomfort fra 18. - 22.januar. Del medførte også at kurset for menn blc utsatt til våren 2009.

Studietur
Som et ledd i gjennomføring av kurset for kvinner var fagansvarlig på studietur til organisasjonen
Standing Against Global Exploitalion, SAGE, San Francisco. USA. Her fikk hun se hvordan
programmet. som AN TA-kurset er forankret i, gjennomføres, både for kvinnelige og mannlige
rusmisbrukere med og uten prostitusjonserfaring og kriminalitetsbakgrunn. I den forbindelse fikk
også Retretten intemasjonale kontakter vedr. trafficing og den problematikken, noe som styrker
Retrettens arbeid ynerligere. I året som har gått har vi ikke møtt noen uttalte tilfeller av trafficing, men
vi har selvfølgelig hatt våre mistanker til at noen av våre besøkende kan ha vært offer for dette.

Nye avdelinger
Vi har forsøkl å åpne en avdeling av Retretten i Hamar og Askim pga mange henvendelser fra både
rusmisbrukere, straffedømte, pårørende og institusjoner. Arbeidet mcd Hamar går resultatløst ut av
2008. Det ble lagt ned en del ressursser i forhold til møtevirksomhet både på instilusjoner og Hamar
fengsel. Avdelingen i Askim åpnes 13.januar 2009. I den forbindelsc har flere instilusjoner i Østfold
og Indre 0Østfold-fengslene tatt kontakt med oss og vil bbenytte seg av tilbudet så snart del er oppe og går. Denne avdelingen drives i tett samarbeid med Askim kommuneog Askim frivillighetsentrall,
ogprosjektleder arbeider helt på frivillig basis fram til sommeren 2009. Østnorsk kompetansesenter
arbeider nå intensivt for at kommunene og fylkeskommunen skal være med å støtte prosjektet i Askim.

Crønlandsleiret 39
Vi har kunnctsamarbeide med Fattighuset som deler ut mat og klær og Selvhjelpens hus som har
rådgivning både i trygd og juridiske sporsmål. Disse holder til i samme hus som oss. Dette harvært
bra for mange av våre bcsokende. På grunn avnærhet til Oslo Fcngscl har vi kunnet bidra raskt når vi
har blitt innkalt. Flere frivillige organisasjoner har fått disponere vårt lokalet til moter når Retretten ikke
holder åpen!. Det gjelder feks. Anonyme Narkomane (NA), Overeaters (OA) og selvhjelpsgruppen
SLA. Flere rusfrie liltak starter opp her i 2009.

Huslcieutgiftene har økt dessverre også i 2008.

4.Økonomiske og personalmessigc utfordringer i 2008
Vi har hatt en del større utfordringer i år vedrørcnde midlcr som ble gitt oss av Rusmiddelelatens
kompetansesenter (RKS) i 2007. Først startet det hele med styrels manglende kjennskap om hvordan
vi skulle rapportere til RKS for ubrukte midler. I tillegg til at det ble forsinkelser med rcgnskapet, og
det var en uklar formulering i en note da revisjonen kom. Dette medførte at vi måtte bruke mye
ressurser på å få løst dette. Dette ledet også til en forsinkelse med gjcnnomforingen av ANTA-kurset.
fordi RKS ville trekke pengene tilbake. Målet var å starte opp i mai. men det ble utsatt til 25.augusl.
Alle som var engasjert i A NTA-kurset bestemte seg for å arbeide helt frivillig. Vi fikk gjennomført
kurset. og vi er både fornøyde med og takknemlig for at vi kunne gi kvinnene dette. Det økonomiske
ble til slutt løst og alle fakturaer vedr. A NTA ble betalt. Dette medførte at ANTA-kurset for mennene
blir noe utsatt. men blir igangsatt så snart det lar seg gjøre.
På grunn av den økte arbeidsmengden og de usikre arbeidskontraktene vi kan tilby våre ansatte, hadde
vi en samling med alle i styret, frivillige og ansatte på Malungen. Vi fikk der lagt en strategi på
hvordan vi må arbeide videre for å møte våre brukere på en best muligprosjektleder i Askim skulle føle at hun var en del av oss.
Vi lever med en stor utfordring. Vi vet aldri lang tid i forveien hvor store bidrag vi vil motta. Dette
svekker vår planlegging av langsiktige mål. Vi er takknemmelige for hver krone vi mottar i støtte og
kan garantere at midlene blir omsorgsfullt anvendt.

5. Driftsregnskap og balanse 2008.
Driftsregnskapet viser at det er husleie, kostnader i tilknytning til drift av våre lokaler og
lønnskostnader som utgjør største tall på kostnadssiden. I regnskapets note 7 er posten for kostnader
fordelt på de enkehe. Årets kostnader, når man ser bort fra oppstartsforsøket i Hamar og ANTAkurset,
er relativt tilsvarende som for 2007. Iløpet av 2008 har stiftelsen gått til innkjep av nødvendig
datamaskin/skriver/etc. for å møte behovene først og fremst hos våre brukere. Vi fant det ikke
forsvarlig at brukere skulle inn på stiftelsens kontor og datamaskin for å søke opp ulike ting på nettet
eller skrive søknader. De sitter nå for seg selv og gjør de ting de skal. Det har også vrært nødvendig å
sette inn lås på kontoret for å sikre personalets eiendeler når de er på vakt. Utgifter til
akupunkturutstyr, toalettsaker, kaffe/te og lignende har selvfølgelig økt i takt med ekt besøk. Det har
vært en øking på over 100% fra 2007 (2007 1150 besøk, 2008 2500 besøk). Vi har også benyttet
midler til å videreutdanne våre medarbeidere. Det er avsatt midler i regnskapet til å gjennomfere
uttalte kurs. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på kr 83 367.

6. Styrets oppsummering
Styret mener Retretten i løpet av 2008 har fått anledning til å hjelpe mange. Ved inngangen til 2009 er
vi enda bedre forberedt til å fortsette arbeidet. I fremtiden håper vi å komme i den situasjon at vi kan
planlegge vårt arbeide, ikke bare for neste år, men helst for en løpende periode på 3 år. Vi takker alle
som har stillet midler til disposisjon og kan forsikre om at hver krone er benyttet med den sterste
forsiklighet. Styret takker videre alle våre frivillige og ansatte. Alle bidrar hver på sin måte slik at vi
stadig kommer nærmere vårt mål.

Oslo, 25.03.2009

Jan Vaaland J'Jhannessen
Styreleder ,

Styremedlemmer

Inger Stavik

Britt Mengkrogen

Petter Lange
Rita Nilsen

_______________________________________________________________________________

Foreløpig rapport for 2007

Retretten en verdinøytral stiftelse – som har en rusfriarena. Stiftelsen har som formål å hjelpe rusavhengige i forebygge tilbakefall ved å gi hjelp til videre hjelp – og være en hånd og holde i både for den tidligere misbruker og deres pårørende.

I 2007 mottok Retretten følgende økonomiske tilskudd:

Rusmiddeletaten (RME) Kr. 500.000

Sosial og helsedir.(SHDir) Kr. 669.853

Sum Kr.1.169.853

Disse pengene fikk vi spredd utover året, det startet med 500.000 fra RME i januar 2007, på vårparten fikk vi 350.000 av SHDir, og på høsten fikk vi nye 319.853 fra SHDir.

Hva har Retretten utrettet i 2007?

Hvem er brukere av Retrettens tilbud i 2007?

Tidligere rusmisbrukere som har gjennomført behandling på institusjoner og som ikke har noen oppfølging etterpå. Tidligere rusmisbrukere med kort rusfri tid og som venter på å komme inn til behandling. Rusavhengige som har går på en AKAN-kontrakt. Straffedømte med samfunnstraff. Straffedømte på §12-soning og tidligere straffedømte, samt pårørende til enten aktive eller tørrlagte rusmisbrukere.

Alle som kommer til Retretten anses som rusfrie, men noen har stabiliserte doser av Metadon/Subutex. Noen går på antidepressiva (lykkepillen), men ingen som man vanligvis betegner som tablettmisbrukere/avhengige.

Antall besøkende/brukere i/av Retrettens tilbud 2007

I 2007 hadde Retretten i overkant av 1100 registrerte besøk i våre lokaler. Vi ga nærmere 800 registrerte behandlinger i Oslo fengsel. Dette er en nedgang fra året før pga. endring av lufterutiner ved lukket avd. – avd. C1. Vi hadde nært 600 veiledningssamtaler i tillegg hadde vi flere hundre telefoner, en del e-mail og SMS, som er loggført.

Foredrag/seminar/konferanser

Retretten var invitert til å holde foredrag ved åpen soning ved: Fretex, Ole Deviksvei. I dag gir de sine beboere mulighet til å komme ned til Retretten 1 gang i uken uten at dette går utover lønn eller permisjonskvote. Vi var også hos straffedømte i Sandakervn. Retretten var også og holdt et foredrag på Avd.A - C3- Tiltak overfor gjengangere (TOG) - i Oslo fengsel, Avd. B for varetektsfanger og medisinavd.. Hos Kirkens Bymisjon A-senteret har vi vært flere ganger både vår og høst. Vi har også vært flere ganger på Åsenheten og de har vært på besøk i Retretten med sine pasienter. Solliakollektivet har også benyttet oss som foredragsholder for sine pasienter ved 2 anledninger på Skeisetra. Fylkesmannen i Finnmark inviterte oss til å holde et foredrag om Retretten og det arbeidet vi gjør der. Vi holdt foredrag ved Østfold sykehus avd. Veum. SHdir v/ Jannike Berg Leknes inviterte oss til konferansen for førstelinjen, hvor vi fortalte om arbeidet til Retretten. Vi var også invitert til konferanser for fagfolk innen rus og psykiatri i Virginia, USA, og Helsingfors, Finland for å fortelle om Retretten. Vi åpnet fagdagen til FMR for rusbehandling og straff. Vi hadde også stand på Formidlingskonferansen til SHDir på Gardermoen, hvor vi også satt i brukerpanelet. Vi var også invitert til Kriminalomsorgens samarbeidskonferanse. Vi tok initiativet til å lage en Inspirasjonsdag for alle innen rus og psykiatri i august – ca 110 kom. Målet var å for å spre kunnskap om oss, minne om viktigheten av samarbeide og vise at det nytter. I forbindelse med at Rita har blitt valgt som leder for brukerrådet til Akersykehus, avd. Klinikk for rus og avhengighet, har hun også blitt invitert til ulike seminar og konferanser og dialogkonfernasen til Helse (Sør)Øst og Frode Bie. Vi har også blitt bedt om å komme med uttalelser i spørsmål SHDir stilte i forbindelse Koordinerende tillitspersoner. Nasjonal konferanse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Konferansen til LAR-Nett, Sirius, Det Nytter-dagen, Boligsosial RIO og SHDir. Batteriets vår og høstkurs, Psykisk Helse, Link, Det har også vært en konferanse for frivillige arrangert av SHDir hvor 2 av våre praktikanter måtte møte opp. Det var også en høring som Actis inviterte til i forbindelse med opptrappingspalen.

Hvem vi har tatt kontakt med og vært i møte med?

Tatt kontakt med:I forbindelse med Inspirasjonsdagen sendte vi ut info. om oss til alle rusforetakene og leger og lignende. i Oslo og omegn. Retretten har også sendt ut brosjyre og info. til samtlige sosialkontor i Oslo. Vi har også tatt telefonkontakt med Bredtveit kvinnefengsel og åpen soningsinstitusjon for kvinner. Pro-sentret, Rehabpiloten, LAR-Nett, ADHD-foreningen, Fagrådet, Psykisk helse, Mental Helse, Ideverkstedet, Uteseksjonen, Konfliktrådet, Ungdom mot vold, Alternativ til vold (ATV), Gatejuristen, =Oslo, Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS) Foreningen fangers pårørende. Svært få tok kontakt tilbake.

Vi har vært i møte med: Helse og omsorgsdep. Forbundet mor Rusgift, Rusmiddletaten, Direktøren ved Oslo Fengsel, sosialtjenesten ved Oslo fengsel, Byrådskontoret i Oslo , 2 deputasjoner i Bystyret for sosial og helsekomiteen. Generalsekretær i Actis, Anne-Karin Kolstad, Jens Guslund og Gabrielle Welle-Strand fra SHdir. Det Nytter-nettverket. Stortinget Laila Dåvøy.

De som har vært hos oss er: Vi fikk besøk av varaordfører Aud Kvalbein.

Solliakollektivet, A-sentret, Mørk Gård, Rusmideletatens kompetanse-senter, Attføringsbedriften Fretex, Bosatt, Frelsesarmeen, H25 Frelsesarmeen, Dir. Are Høydal og Tom Eberhardt fra Oslo fengsel, Kriminalomsorgen, Narkotikaprogrammet med domstolskontroll (ND), Actis Oslo og Akershus, Sosialmedisinske poliklinikkene i hele Østfold. Klinikke for rus og avhengighet Aker Universitetssykehus. Rusmisbrukernes Interesseorg. ( RIO), Det Nytter-nettverket, Sigurd, Batteriet,

Hvem i offentlige benytter seg av vårt tilbud

A-sentret, Mørk gård, Kriminalomsorgens friomsorgskontor, Oslo fengsel,

Elevators internatet for §-12 soning, Solliakollektivet, Stovner sosialkontor, Det Nytter-nettverket, Fattighuset

Hva har Retretten prioritert 2007?

Først av alt prioriterte vi å flytte til billigere lokaler. Husleie og fellesutgifter økte vanvittig mye i Torggt. Lokalene vi nå har flyttet til tilfredsstiller også våre behov bedre. I denne forbindelse ble det kjøpt inn nye (brukte) møbler og hvitevarer. Vi har også fått lengre åpningstid, 5 dager i uken kl 1000 – 1530. Telefontid fra 0800-2200 alle dager hele året. Tidligere var vi åpne man,tirs, ons og tors. fra kl.1000 – 1500. I tillegg til våre lengre åpningstider har også 4 selvhjelpsgrupper fått disponere våre lokaler til sine ukentlige møter. Dette har bidratt til at våre lokaler har fått en utvidet åpningstid som en rusfri arena som mange trenger.

Vi har lagt mye vekt på oppsøkende virksomhet – det å gå ut med informasjon om tilbudet vårt dirkete til de rusavhengige. Dette har latt seg gjøre selv om vi har hatt problemer med å få ansette en person på 100%. Dette problemet ligger i vår usikre økonomiske sitasjon fra år til år. I år har vi hatt, som året før, 2 personer på en deltidstilling samt praktikanter og frivillige. Fra og med 1.jan. 2008 blir den ene av de 2 ansatt på 100% stilling.

Tidligere års erfaring viste oss at vi måtte sette oss bedre inn i kompleksiteten rusmisbruk og pårørende-problematikk for å kunne gi en bedre veiledning og støtte. Det har også vært viktig å oppdatere kursleder og koordinator for våre frivillige, slik at disse kunne få et bedre grunnlag for den viktige jobben de gjør. Vi har også sett styrken i å ha et internasjonalt samarbeide med helsepersonell innefor rus –og psykatriomsorgen som har benyttet NADA-protokollen i flere tiår. Den samme metoden som Retretten har valgt (les nedenfor: Retrettens medarbeidere og metoder som brukes)

Seminar/konferanser/kurs/studietur:

Oppdateringskurs Göteborg hvor de bruker NADA-protokollen. Samt hospitering ved Lincoln Recovery Center, South Bronx New York v/ psykiater Michael Smith. Rita ble invitert til å holde et foredrag NADA’ s internasjonale konferanse i Virginia, og den europeiske i Helsingfors om Retrettens arbeid.

Leie av lokaler og div. innkjøp

Vi valgte å flytte fra små lokaler og til noe større for omtrent samme summen som de gamle små i Torggt. ville ha kostet. I den forbindelse måtte vi kjøpe noen møbler, hvitevarer. Pågangen hos oss har blitt større og det er mennesker med ulike behov som kommer innom. Noen har behov for å snakke, mens andre har behov av stillhet, men ikke ensomhet. Vi hadde/har også som mål å sette opp noen korte kurs for brukerne og ha temakvelder, en til flere dager i mnd. Alle disse behovene er nå mulig å tilfredsstille. Vårt hovedformål er hjelp til videre hjelp og fordi vi har fått større lokaler kan vi dele våre goder og nå ut til flere ved å være et slags senter. Anonyme Narkomane (NA) får disponere våre lokaler til ett lunsj-møte i uken(torsdager), Selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrelser (OA) har møte 2 dager i uken, Lørdag og torsdag. En selvhjelpgruppe for mennesker med seksuelle forstyrrelser (SLA) har møte på tirsdager. Prosjektet Medisin mot Piller – Hamar kommune, var med oss fram til 1 okt. men pga personalmangel måtte de avvikle her i Oslo. Det er andre rusfrie selvhjelpsgrupper som har meldt sin interesse.

Erfaringer generelt

Retrettens erfaringer fra 2002 og fram til desember 2007 viser at de som har kommet fast til oss, flere ganger i uken, igjennom minimum 6 mnd. klarer å få så mye ro i seg at de blir i stand til å motta og huske viktig informasjon i tillegg til å nyttegjøre seg ny kunnskap. Vi har sett dette spesielt godt hos dem som går i terapi og selvhjelpsgrupper. Det har vist seg at de blir mer reflekterte og i fokus for det som betyr noe for dem selv og ber om hjelp til det som kan føre dem fremover. Eks. hvordan komme inn i behandling, på skole, søke jobb osv.

Ved å få hjelp til å se sitt liv i et helhetsperspektiv ser de at et hvert middel med ruspotensiale er med på å sabotere alle gode forsett og mål de har satt seg. Denne innsikten gir dem også en forståelse av at de trenger terapi og hjelp for å komme seg ut av et hvert misbruk og det livet et misbruk fører med seg.

Flere av dem vi har møtt oppe på A-senteret, Bymisjonen som kommer ned til oss mens de er innlagt har klart å holde seg rusfrie en stund etter utskrivelse. De har brukt oss som et slags ettervern på daglig basis, men har falt tilbake siden det ikke er en plan for dem. De som har fått en Individuell Plan har det gått langt bedre for. Vi ser også at de som kommer tilbake til A-sentret etter ett tilbakefall også har søkt ned til oss igjen. Disse klarer seg noe bedre ved 2,3,4,5 eller 6 forsøk. Vi oppfordrer hele tiden til IP.

Vi har også flere pårørende som kommer til oss fast. De blir en god del roligere og får et bedre overblikk over sin egen livssituasjon. Disse oppsøker også faglig hjelp for sin egen del og ikke bare for rusmisbrukeren sin. Flere har klart å vende tilbake til arbeid etter lengre tids sykemelding.

En god del kvinner har oppsøkt oss for å få hjelp til å få oversikt over uåpnet post, gjeld osv. Flere har også bedt om vi kan hjelpe dem slik at de kan snakke med leger og lignende om sine problemer, slik at de kan få hjelpen de trenger. De klarer ikke å samle seg nok til at de selv får oversikt. Enkelte har så store hukommelsesproblemer at de ikke husker lengre enn ut til heisen. Disse setter vi oss ned med og skriver ”huskeliste” til lege, psykolog eller hva det nå måtte være i tjenesteapparatet. Vi ser at denne hjelpen har noe for seg og disse jentene får oversikten. Dette er stort sett kvinner med sammensatte problemer grunnet rus og tøft liv på gata.

Erfaringer hentet fra vårt arbeide i Oslo fengsel og Kriminalomsorgen

I år som de andre årene er vår erfaring at innsatte heroin og amfetaminavhengige, som kommer fast til oss over lengre tid, igjennom våre samtaler og den ro akupunkturen gir, holder seg rusfrie fra alle rusmidler under soningen. Dette bidrar igjen til at de søker seg inn på kontraktavdelinger med innhold og har dermed lettere for å søke seg til behandling. Vi har også sett at dem vi har klart å få inn til behandling igjennom §12-soning har klart seg kjempegodt.

Vi har fått et veldig godt samarbeide med Elevators Internat for §12-sonere. Flere som har kommet ned til oss mens de har sonet der, har søkt seg over til behandling før løslatelse. Disse har vi fått gode tilbakemeldinger fra.

Det vi også har lagt merker til er at personer som har møteplikten fra Friomsorgskontoret hos oss, holder kontakten etter gjennomført. De som kommer sporadisk blir fort borte og vi møter dem som regel igjen i fengslet. Noen av dem som benyttet vårt tilbud for flere år siden, enten inne i fengslet eller med møteplikt, har ikke glemt oss og oppsøker oss når de trenger noen å snakke med. Enten at de ringer eller kommer innom om de er rusfrie.

Retrettens medarbeidere og metoder som brukes

Alle som arbeider i direkte møte med våre besøkende eller i fengslet er utdannet i NADA-protokollen. Styremedlemmene er fritatt for dette. Det har vært 2 personer som har delt en 80% stilling, pluss at vi har hatt 4 på tiltak fra NAV, vi er 5 aktive frivillige og 4 vi kan bruke ved kriser. Vi har utdannet noen frivillige i år, men de har forsvunnet veldig fort igjen. Utdanningen innebærer at de får en kunnskap om: Atferd – og reaksjonsutvikling hos mennesker som vokser opp i dysfunksjonelle miljøer, utvikling av destruktive tankemønstre (kriminelle tankemønstre), de mest vanlige reaksjoner hos seksuelt misbrukte (prostituerte). I tillegg får de utdanning innefor WHO’s ICD-10 Avhengighetssyndromet og vanlige abstinenssymptomer, for de ulike rusmidler og medisiner, både i akuttfasen og Postakutte abstinessyndrom (PAA) – senabstinens - som er den vanligste årsak til tilbakefall. De læres også opp til å møte mennesker i sorg og ubearbeidede traumer.

Denne kunnskapen er for å kunne henvise raskt til rett hjelp eller for å kunne forstå hvor en person står i sin tilfriskningsprosess. Vi mennesker har også en et grunnleggende behov for selv å forstå hva som skjer med oss og hvorfor. Ved at Retrettens medarbeidere har fått kursing i de nevnte tema, kan de også forklare den besøkende/brukeren hva og hvorfor ting skjer. De får også en gjennomføring av å finne fram til ulike hjelpetiltak for rusavhengige og pårørende. Sist, men ikke minst får de et kurs som gir dem sertifikat i NADA-akupunkturen.

NADA-akupunkturen, som Retretten benytter, er utviklet for å støtte grunnterapier som gis til rusmiddel – og medikamentavhengige, rusrelaterte skader og psykiske forstyrrelser. Programmet reduserer stresshormoner og virker stabiliserende på kroppens homøostase (temperatur, væske og saltbalansen), enkelt forklart.

Oppsummering

Ved at vi fikk midler fra Rusmiddeletaten, Sosial og helsedirektoratet har vi hatt mulighet til å gjøre oss mer synlige for mennesker som trenger vår hjelp. Ved at vi fikk såpass med midler har vi hatt lønnet ansatte i våre lokaler. Dette har gitt oss muligheten til å holde åpen flere dager i uken med lengre åpningstider. Av erfaringer vi gjorde oss de 2 første årene har ikke Retrettens styre følt det forsvarlig å holde åpent med bare frivillige, da disse må velge bort frivillig arbeid først om noe oppstår i deres eget liv. Vi kan ikke risikere at døren som skulle vært åpen hos oss har vært stengt.

Vi valgte å flytte fra Torggt. pga. en veldig økning i husleie og fellesutg. Dette medførte at vi fikk større plass. Dermed har kunnet ta imot flere besøkende og at vi har latt andre selvhjelpsgrupper fått benytte lokalene våre til sine formål.

Nå på årets slutt ser vi at vi kan lage en bedre web-side og nye brosjyre (kommer i begynnelsen av 2008). Siden vi i neste år satser på å ha temakvelder og korte kurs vil en web-side bli ett viktig virkemiddel for å nå ut med informasjon, videre at vi får trykt opp nye brosjyrer med rett adresse og telefonnummer.

I året som gikk har vi gitt nærmere 2000 registrerte akupunkturbehandlinger i og uten for fengsel. Det har vært over 1100 besøk i våre lokaler. Vi har hatt nærmere 600 loggførte veiledningssamtaler og loset mennesker inn på rett spor i hjelpeapparatet, interesseorganisasjoner eller annet som har løftet dem. Vi har også hentet opp mat fra Fattighuset til de som ikke har hatt penger og som ikke har maktet å møte rusa folk selv.

Dette året har vi hatt noe nedgang i samtaler og akupunkturbehandlinger i Oslo Fengsel. I år nærmere 800 og i fjor var det 1150. Dette skyldes at de endret lufterutinene på lukket avd.- avd. C1 i sommer og dermed mistet denne avdelingen vårt tilbud. I tillegg til akupunktur og samtaler har vi skrevet brev for innsatte som har trengt hjelp til det (ang. besvare offentlige brev, søknader osv.). Ellers så kan vi bare remse opp fjorårets arbeide, men bare at det har blitt mer å gjøre: Vi har fulgt opp innlagte som har vært nære på å skrive seg ut, vi har støttet pårørende som har sine ute i rusmisbruket, som har mistet sitt barn/partner i overdose, trøstet rusmisbrukere (innsatte) som er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, eller som mistet en av sine foreldre uten å ha fått tatt farvel, som mistet sin kjæreste i overdose mens han selv sonet og vi har støttet de som ikke har klart seg på Metadon/Subutex og som er svært fortvilte. Videre har vi oppmuntret våre besøkende å finne interesseorganisasjoner og særforbund, selvhjelpsgrupper og annet som kan være med på å fylle tomrommet som følger etter rusmisbruk.

Vi har hatt mange tusen samtaler både på telefon og i direkte møte med pårørende, tidligere misbrukere, og straffedømte. De samtaler vi oftest har er relasjonsrelaterte problemer. Dette er et enormt traumatisert område for de fleste rusavhengige men også for de pårørende. De har aldri klart å forholde seg til mennesker over tid og kanskje aldri rusfrie som voksen eller ungdom. Mange er også preget av å ha levd som prostituerte – gutter som jenter. Stadig får vi henvendelser fra hele landet fra folk som spør om det finnes noe tilsvarende hjelp som Retretten gir i deres nærområde – Norge er ikke stort. Så langt er det ikke det, men både personer i Hamar, Trondheim, Bergen og Voss ønsker å lage noe tilsvarende.

Hvilke konkrete resultater har vi sett av den hjelpen vi gir: I år har vi fått følge en innsatte fra celle og inn tilbehandlingsinstitusjoner. Så langt går dette bra. Videre så har vi fulgt opp enslige med barn og støttet dem fram til en Individuell plan(IP) Kvinnelige pårørende som har vendt tilbake til arbeid etter lang tids sykemelding. Rusavhengige som har blitt sosialklienter tilbake til et aktivt yrkesliv . Flere som har gått hos oss siden 2002 kommer fremedels innom når de føler at de har det litt tungt og har klart å takle det uten å sprekke.

Vi har også dette året hatt mange fine samtaler med politikere, noen mindre hyggelige med byråkrater, men vi ser at vi blir satt pris på rundt og kring. Penger fra bystyret syens jeg viser det.

Til sist vil jeg nevne alle de gode tilbakemeldingene vi har fått etter Inspirasjonsdagen vi holdt i august. Det har kommet mange henvendelser fra ulike avd. for rus og psykiatri som vil komme på studietur til oss eller som vil lære seg mer om NADA.

Styret takker alle de frivillige og deltidsansatte for en fantastisk innsats både med flytting og det vanlige arbeidet som gjøres i Retretten. Uten dere hadde vi ikke fått sett så mange tente håpefulle øyne og takknemlige smil

Rita Nilsen

Leder av Retretten

Tilleggsapport for arbeidet med ANTA-programmet

Vi fikk Kr.500.000 av RME i stimuleringsmidler i 2007. I dette vedtaket sto det blant annet:

” Rusmiddeletatens kompetansesenter har som en av sine oppgaver bl.a. å stimulere til utvikling av nye modeller og tiltak som kan forhindre tilbakefall all misbruk. Vi anser at Stiftelsen Retretten driver et slikt tiltak.Det ligger imidlertid ikke i vårt mandat å drifte slik forsøk på permanent basis. Derfor må vi be om at det arbeides for å oppnå permanent driftstilskudd fra andre instanser bl.a. ved at Stiftelsen arbeider for å finne en plass i nettverket av tiltak for personer som vil ut av sin rusmiddelavhengighet. Vi tenker da særlig på et samarbeid med ruspoliklinikkene i Oslo.”

Hva har vi gjort for å få til noe av forslagene i dette vedtaket.

Hvordan vi har gått fram

Vi hadde mange oppgaver å utføre i 2007 (se rapport 2007). I tillegg hadde vi store vansker med å få ansatt en person i en100% stilling, for den administrative delen og koordinering i Retretten, fordi vi ikke kunne ansette dem på vanlig måte (vi er som kjent helt avhengig av å få offentlig støtte og vi er ikke under bevilgninger som er øremerket faste tiltak).

Slik vi forsto vedtaket fra RME tenkte vi at vi måtte ha noen tjenster vi kunne selge. Vi hadde allerede et program, se lengre ned i kapitlet, vi kunne bearbeide og selge til rusfeltet. Det er en kjent sak at det er lange ventelister til rusbehandling og vårt program kunne benyttes som et ” matnyttig ” og meningsfult supplement i ventetiden før en evnt. innleggese eller utredning til spesialisthelsetjenesten eller, for ikke å glemme, som et forsterket ettervern for rusmisbrukere. Programmet er også lagt opp til at pårørende får hjelp.

Vi forsto tidlig at det ikke var noen enkel oppgave å finne samarbeidspartnere i det systemet vi var anbefalt - og som det ville være naturlig, å finne dem. Av den grunn valgte vi å ikke ansette en lønnet prosjektleder som ville ”spise” opp pengene uten at noe av hjelpen ville gå til dem som trengte den, samtidig som vi heller ikke kunne vise at programmet hadde sin misjon.

Uten en ansatt prosjektleder klarte vi å kontakte veldig mange som arbeider i rusfeltet. Både arbeidere som konkret jobber med den rusavhengige eller personer som jobber med rusrelatert problematikk på ulik måter. Vi hadde et håp om at av noen av alle disse ville ta seg tid til å se på programmet vi har utviklet. Basistemaene er godt utprøvet blant annet ved Lincoln Hospital, avd. Rus og psykiatri, Bronx, NY, SAGE, San Francisco (for prostituerte) og Drug Court USA. Men vi har lagt til noen temaer som har vært gjengangerspørsmål fra brukerene våre i Retretten.

Da undertegnede skriver; ville ta seg tid til å se på programmet, så kommer det av at jeg tror de ikke har gjort det. Vi har nemlig ikke fått ett eneste spørsmål av noen vi har sendt ut info. til som kan knyttes til at de har lest innholdet for programmet. Men derimot har alle vi har vært i møte med, som arbeider i direkte kontakt med den rusavhengige, vært veldig begeistret og har sagt at det er akkurat hva de trenger, men de kan ikke kjøpe tjenester utenfor dem RME har. I telefonmøte med direktøren for RME, Lilleba Fauske, fortalte hun at RME ikke kan kjøpe noen tjenster av oss, da vårt tilbud ikke er en bestilt tjeneste fra hverken politikere eller direktoratet – hun har ikke sett programmet. Arne Schanche Andresen så på utkastet til programmet, men hadde ikke flere forslag på hvor vi skulle finne samarbeidspartnere utover dem han alt foreslo i vedtaket. Les mer nedenfor hvilke andre vi har tatt kontakt med – både kommunalt og statlig.

Kontaktet

Vi tok med en gang for oss adresselisten til Oslo kommune og bydelene. Vi ringte til samtlige sosialkontor og forsøkte å komme i kontakt med ruskonsulenten ved kontoret. Noe som var ekstremt vanskelig. Ikke alle hadde en slik konsulent heller. De som hadde det, der var det umulig å få dem i tale.De var aldri tilstede og de ringte ikke tilbake. Det viste seg også at flere sosialkontor henviste rusavhengige til andre kontorer slik at de ikke hadde noe med denne gruppen å gjøre lenger. Vi la igjen beskjed til de vi ikke fikk kontakt med, men ingen ringte tilbake, men vi fulgte opp og tok kontakt med dem igjen – uten at dette førte til noe. (alt dette er loggført)

Vi sendte ut tilsammen 160 brev til navgitte personer som arbeider enten på sosialkontor i Oslo og, Bærum/Asker, Akerhus og NAV Oslo Øst Arbeid (brevet og konvoluttens innhold, navn og adresseliste kan leses igjennom på Retrettens kontor i åpningstiden eller vi kan sende det per mail.). Vi fikk ikke en eneste tilbakemelding fra disse. Vi fulgte opp med telefon, men fikk beskjed av samtlige, her også, at dette ikke er aktuelt for dem, fordi dem kun inngår avtaler med det som ligger under RME’s tilbud om ikke personen fikk hjelp av spesialisthelsetjenesten.

Disse har vi henvendt oss til pr.tlf.mail eller brev:

Vi startet i feb. 2007 og ringe, sende mail til sosialkontor, NAV og DPS-kontorene i Oslo (logg kan leses på kontoret)

Sosialsentrene i Oslo, Asker og Bærum, Akreshus

NAV-kontor i Oslo Øst

Alle allmennpraktiserende leger i Oslo

Rusinstitusjonene i Oslo og omgn for evnt. salg av ettervernsplasser

Andre frivillige – og brukerorganisasjoner i Oslo for å informere om programmet vi har til deres brukergruppe

Narkotikaprogrammet med domstolskontroll (ND)

Oslo Fengsel, for salg av program som kan startes opp inne og følges opp etter løslatelse (spesialt avd. Tiltak overfor gjengangere (TOG)

Halvveis-hus og kriminalomsorgens overgangsboliger

Fretex boligtilbud

Fretex-attføringsavd. Ole Deviksvei

Vi laget en inspirasjonsdag for alle innen rus og psykiartri i Oslo, hvor 2 psykiatere, 1 gynokolog og 2 rusinstituasjoner fra utlandet og annet helspersonell fra Norge samt medarbeidere og brukere av Retretten, stilte opp gratis for å hjelpe oss (108 kom)

Vi har vært på flere konferanser og delt ut info.brosjyrer om Retretten

Arne S. Andresen ved RME (20 jun.2007)

Lilleba Fauske (sept. 2007)

Vi ble innbudt til å holde info. om oss i RME’s fagcafe (avholdes 22. jan 2008)

Vi ble invitert av SHDir og holde foredrag og info. om Retretten for alle på lavterskelnivå

Vi ble invitert av SHDir til deres Formidlingskonfernase ang. Kvalifiseringsprogrammet som skal i verksettes av NAV, slik at vi kunne presentere vårt program (det var utfra denne deltagerlisten vi sendte ut 160 brev til Oslo og omgn.).

For å finne permanente driftstilskudd har vi vært i møte med:

Byrådet i Oslo hvor vi ikke fikk noe feedback

Bystyret. Sosial og helsekomiteen, 2 ganger.Ville hjelpe oss så godt de kunne- vi fikk Kr.600.000

Varaordfører Aud Kvalbein. Ville gjøre alt hun kunne for å hjelpe oss – som sagt over, vi fikk Kr.600.000

Helse og omsorgsdepartementet, Kunne ikke hjelpe oss, men de ville snakke med SHDir. De hadde heller ikke mulighet til selv å kjøpe tjenester.

Shdir: Jens Guslund, og Gabrielle Welle Strand. Hadde ikke mulighet til å gi oss noe slikt,men skulle se hva de kunne gjøre – de ville forsøke å få til et spleiselag med kommunen

Sortinget: Laila Dåvøy. Kunne ikke hjelpe oss fordi vi ikke var nasjonale, men skulle følge opp noe

RME: Kunne ikke hjelpe oss flere år og kunne heller ikke kjøpe tjenster av oss.

Utviklingen til programmet til alkohol, narkotika, tabletter og andre avhengigheter (ANTA-programmet, et lærings og mestringsprogram)

Rita Nilsen har hatt tett kontakt med MD, DAc, Michael O. Smith og Jo Ann Lenny v/ Lincoln Hospital USA og Ruskonsulent Eva Wahlund, W&B Sveige i bearbeidelsen av ANTA-programmet. Hele programmet består av 3 deler og går over 1 år. Programmet er for både for den rusavhengige og en av deres nærstående. I tillegg et det et kortukesopphold for de som har mye relasjonsproblematikk og kriminalitet i sin historie. Programmet bygger på recovery-filosofien hvor man tar utgangspunkt i personens egne ressurser og gir dem en økt kunnskap om seg selv slik at de skal kunne lære noe om og mestre sin egen sykdom på en god og oppbyggelig måte. Det er nå laget 4 arbeidshefter som er klart til bruk.

1. ANTA-gruppa er hoveddelen for hele programmet. Dette er et intensivt kurs som går over 5 uker, 4 dager i uken à 5 timer hver dag. I denne delen av programmet lærer den avhengige blant annet mer om sykdommen Avhengighetssyndromet (WHO ICD-10/DSM IV) og atferd og reaksjonsforstyrrelser, samt om de ulike faser av abstinenser og de 10 mest kjente tilbakefallssignaler.

Da det gjenstår 1 uke, kommer et familiemedlem eller nærstående med en helg for å lære mer om avhengighetsproblematikk.

Mål: Personen skal lære seg mer om sin egen sykdom og selv ta ansvar for å forebygge sine tilbakefall.

2. Familie/vennehelgen vil gi den rusavhengige og nærstående verktøy som gjør det mulig for dem å bygge en bedre kontakt enn den de har hatt på lenge. Helgen vil også gjøre at den nærstående vil få mer kunnskap om avhengighetssyndromet enn tidligere og kan dermed bli flinkere til å ta vare på deg selv– uavhengig av om den rusavhengige inntar rusmidler eller er rusfri.

Mål: Bedre kommunikasjonen mellom partene.

”At åpne og ærlige samtaler styrker en helbredelsesprosess, er en kjent sak”.

3. Support’n er kun et tilbud for den som har deltatt i ANTA-gruppa og/eller familie/vennehelgen og som ønsker å leve rusfri—eller med en rusfri venn/familiemedlem og som vil styrke sin tilfriskning. Det er dog viktig å nevne at dette ikke er noen erstatning, men et supplement til medisinsk eller annen strukturert terapeutisk hjelp personen får. I denne gruppa vil vi først og fremst holde fokus på tilbakefallsfaren og varselstegene i forhold til dette, samt den sosiale og familiære delen. Dette programmet går over 45 uker, 1 kveld, 2 timer per uke. Man kan søke om lengre tid utover de 45 uker som ligger til programmet.

Mål: Lette arbeidet i tilfriskningsprosessen til den rusavhengige og nærstående, samt å bidra til å forebygge tilbakefall

Tilleggsprogrammet

Relasjonskurs er et kurs for den som lever i eller har vært i destruktive relasjoner der det er/ har vært ulike typer av grenseovertredelser, samt kriminell livsstil. Tankemønstre og følelser er ofte drivkrefter som er hovedårsaken til misbruk/overforbruk av ulike stemningsforandrende midler og opprettholdelsen av destruktive relasjoner/kriminalitet.

Mål: De skal få kunnskap, verktøy og mot til å forandre sine destruktive mønstre. De vil også lære mer om hvordan en sund relasjon kan være og det å sette ord på sine egne behov og ønsker.

Arbeidsheftene er ferdige og kan fås ved at dere tar kontakt (Rita kopierer og lager dem selv så det vil ikke bli laget flere enn hva som er nødvendig – vi sparer penger).

Oppsummering 31.12.07

Det ble ingen påmeldte på dette kurset som er betalende. Siden vi nå har fått såpass mye kunnskap fra brukerne våre i Retretten har vi bestemt oss for å lage et prøveprosjekt for kvinner i 2008 som vi ”selger” inn som fullfinansiert av RME, noe som også er sant. Vi velger nå å bruke alle disse pengene, Kr. 500.000 kr. som er igjen av pengene vi fikk av dem, til å gi kvinner et fullt program. Dvs. alle 4 delene.

Vi har en dialog med en privat institusjon, slik at vi kan kjøpe døgnplasser hos dem til en fin pris, men Eva Wahlund fra Sverige og undertegnede er terapeutene. Denne institusjonen vil også se på muligheten av å kjøpe ettervernsplasser av oss når de starter opp i 2008.

Kristine Tollefsen, ansettes som prosjektleder fra 1 mai 2008. Der vil halve lønnen bli betalt av lønnsmidler fra NAV. Kristine jobber i dag på frivillig basis for Retretten, men vil primært jobbe for å bygge opp en avd. i Hamar og Ringsaker. Det virker som om det er noe mer åpent der, slik at vi kan selge inn ANTA-programmet. Forhåpentligvis så godt at vi kan finansierer det meste av Retrettens driftutgifter i Oslo også. Inntil vi da finner en åpning i Oslo.