• Sommerdeling: Fra sorg til frihet ……

    Nå er det sommertid i Retretten og vi ønsker å dele alle de fine historiene vi får igjennom året. Ann Helen Nyhus har en viktig deling som vi åpner denne serien: Sommerdeling.


    I går var jeg så sinna på avhengigheten min, og jeg kaller den min for det er jeg som må leve med den, altså jeg var rett og slett fo
    rbanna og i går var en dag jeg veldig lett kunne sprukket om jeg ikke var så bevisst på hva som skjedde… for følelsene er så sterke og infløkte at det er ikke så lett å finne ut av hva det er som egentlig kommer opp….. Jeg var forbanna …jeg var trist …jeg var lei meg…jeg var alene…jeg følte meg ensom…. og jeg var fanget av mine følelser så jeg ikke klarte helt å tenke andre tanker som kunne gitt meg andre føleser… en stund.


    For en tid tilbake leste jeg at det var vglista på rådhusplassen i går og jeg hadde bestemt meg for at det ville jeg gå på… bare fordi det var en event, og husket ikke hvordan det var sist gang jeg dro til byen når det var ett så stort event…. og i hele går gikk jeg med de samme tankene på at jeg ville dit, men turde ikke… også ville jeg «manne» meg opp og finne motet til å gjøre det..bare fordi det var ett event jeg ville være med på..uten å tenke på hva som skjer med meg i en sånn mengde med mennesker…
    Og jeg var forbanna på meg selv fordi om jeg ikke hadde bestemt meg for at jeg ikke skal ruse meg mer så hadde jeg fått til å dra dit… for da hadde jeg drukket først, tatt ei pille eller to og tatt med meg vin i veska for da hadde jeg hatt MOT på flaske…..
    At jeg har tatt denne avgjørelsen gjorde at alle sorgreaksjonene kom tilbake, sorgreaksjonene på tapet av rusen og avhengigheten…
    tapet av fluktmuligheter…
    tap av frihetsfølelsen..
    tap av belønningen…
    tap av filteret og grenseløsheten rusen gir…
    og jeg følte meg så utrolig sinna denne gangen… tristessen holdt seg unna…jeg var sinna… så sinna at det gjorde vondt inni beina mine og jeg ønsket å sparke til noen…


    Så klarte jeg å ta med bikkja på tur og vi gikk til vannet og jeg fikk avkjølt ham, og jeg selv vassa.. og det kalde vannet vaska vekk litt av fangenskapet tankene hadde gitt meg… og jeg «kom på» at jeg har jo boka, Veien fram går først tilbake,  som Rita Nilsen har skrivi ..og når jeg kom hjem så satte jeg meg ned og fant akkurat disse ordene om at det er helt vanlig å føle denne sorgen når man går på veien mot friheten… for helt typisk tankegang i denne fasen er også : Jeg er ikke verdt noe…..Jeg fortjener ikke ett godt liv…. og dette er tanker som er så nedgravd i meg at det fort blir en sannhet igjen når jeg begynner å kjenne på de følelsene igjen… og jeg har ikke lest hele boka hennes for det er en bok jeg må lese i puljer så jeg slo vilkårlig opp på en side hvor ordet GLEDE var omtalt og der står det: « Du fortjener hver eneste gode dag på veien til ditt nye liv» og at om jeg ønsker å hjelpe andre som fremdeles lider under rusmiddelmisbruk eller annen avhengighet , så kan jeg tenke at det er ihvertfall ikke noe jeg kan gjøre for andre om jeg selv fortsetter å ruse meg.. det er først når jeg selv har reist meg og begynt å gå, at jeg kan ha håp om å få følgere…..og at det er rett og slett en sjokkartet opplevelse å slippe gleden til inn i livet mitt…. så når jeg leste dette så falt ting på plass og jeg kunne gi slipp på den verste sinnafølelsen, finne frem følelsen av at jeg ER VERDT NOE og at jeg skal fortsette min vei mot GLEDEN OG FRIHETEN for å kunne gi videre …ett smil…en glede …. en stsøtte…


    Så jeg dro ikke på vglista for jeg kom også på at sist gang som jeg overkjørte mine egne følelser så ble jeg stående midt i Oslo..totalt deorientert..euforisk…mistet grepet..angsten gjorde at jeg slutta å puste… og kunne like gjerne visne..for beina mine bar meg ikke… men heldigvis den gangen kom sønnen og redda meg…. men i går slapp jeg å gjennomgå denne vannvittige følelsen igjen..og jeg kan fortsette å telle mine rusfrie dager i dag:
    814 røykfrie
    665 alkoholfrie
    596 sobrilfrie
    366 antidepressivfrie..

    Og jeg sov til kl 10 i dag for jeg var helt utslitt i går kveld av alle følelser og tanker som regjerte i meg.. og i dag er en ny dag og jeg takker Rita Nilsen for boka som gav meg ordene jeg trengte her jeg satt alene for hun snakket liksom til meg gjennom boka….
    så jeg skal heretter øve meg mer på små eventer å gå på for jeg ønsker i mitt nye liv å oppleve ting av ulike slag..kanskje jeg tør å dra på ferie også…hehe…man vet aldri hvor PIPPIMOTET dukker opp … for jeg har bytta ut alkoholmotet med Pippimotet men noen ganger gjemmer Pippi seg litt bort… hihi også ønsker jeg alle en superfin dag med gode tanker…. 
    VI ER ALLE BRA NOK:)

    En tanke om “Sommerdeling: Fra sorg til frihet ……

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *